Jakten på brudekjolen

by Camilla

Siden august er en populær bryllupsmåned, fikk jeg lyst til å lage et innlegg om brudekjolene jeg så på før jeg skulle gifte meg for snart to år siden. Jeg hadde ikke brydd meg noe særlig om bryllup eller brudekjoler før, men hadde for så vidt lyst på en ordentlig brudekjole, ikke bare en vanlig hvit sommerkjole. Alle anledninger til å skaffe seg og bruke en fantastisk flott kjole må jo utnyttes! Jeg hadde dog en del krav. Kjolen skulle være vintage, iallfall i vintagestil, 50-tallsinspirert, ikke lang, men ikke helt kort heller. Slør og langt slep var uaktuelt, det er ikke min stil, og jeg synes heller ikke det passet så godt til et ambassadebryllup med få gjester.

Jeg begynte å søke på nettet, og plutselig åpenbarte det seg en helt sinnsyk verden av tyll, blonder, silke, blomster og glitrende stener. Åh, sukk, hvor hadde alle disse vakre kjolene vært hele mitt liv? Plutselig var jeg helt hekta, tenkte på brudekjoler dag og natt. Jeg så på hver eneste episode, ja, flere sesonger med Say Yes to the Dress. Jeg kjøpte et par norske bryllupsblader, men synes de utenlandske var best, i de norske var stilen enten veldig tradisjonell, kjedelig eller litt for tacky Jeg ville ha en kjole som ikke alle andre hadde, og den måtte ha en chic, fransk touch, siden vi tross alt skulle gifte oss i Paris. Jeg fant fort ut at kjoler med tea length var tingen, og da var utvalget nokså begrenset. Jeg så meg ut tre stykker som jeg ville prøve.

short-Justin-Alexander-wedding-dress-8465

Denne vakre kjolen med det romantiske navnet 8465 fra Justin Alexander, var den første jeg så på nettet- og falt for. Etter en ringerunde til brudekjolebutikkene på Østlandet, fant jeg imidlertid ut at den eneste butikken som kunne bestille kjolen lå i Sandefjord, og de bestilte kun hvis man skulle kjøpe. Siden jeg foretrekker å prøve før jeg bruker et femsifret beløp på ett plagg, forsvant dessverre 8465 fort ut av lista. Men det var kanskje like greit, siden den også var dyrest. Kjolen på bildet er i kaffe latte-farge, men kunne også bestilles i elfenbenshvit (ivory), som jeg likte best. Vel, listen over aktuelle kjoler ble kortere, og jeg satt igjen med to stk jeg virkelig kunne tenke meg. Jeg tok med meg Audun og mamma, og dro på prøving.

swan

En av de to kjolene var denne enkle, men fantastisk fine Nazaret fra Aire Barcelona. Ballerinainspirert, med et utrolig flott tyllskjørt. Jeg kunne absolutt giftet meg i denne. Men prøvekjolen i butikken var flere nummer for stor, og selv med mange klesklyper i ryggen var det litt vanskelig å se hvordan Nazaret ville sitte på min kropp. Kjolen hadde lite dilldall som blonder, pynt osv, og nettopp derfor likte jeg den så godt. Men konklusjonen ble likevel at kjolen var hakket for enkel, og med litt for mye vidde i skjørtet.

Blue-by-Enzoani-Danbury danbury-back-blue-by-enzoani-2011-collection

Vinneren ble denne kjolen, Danbury fra Blue by Enzoani. Jeg visste at dette var THE DRESS idet jeg så den på kleshengeren i butikken. Jeg prøvde kjolen først i en brudekjolebutikk her i byen, men de ansatte og jeg fant liksom ikke helt tonen. For det første var de ikke spesielt blide, høflige eller hjelpsomme, for det andre var de mer opptatt av andre ting: «når du skal døpe ditt første barn ett år etter bryllupet (!), kan du bruke kjolen på nytt, med rosa eller blått bånd rundt livet, avhengig av om du får gutt eller jente!». For all del, mange vordende bruder tenker nok mye på barn og dåp, men det gjorde (og gjør) ikke jeg. Dessuten hadde de bare kjolen i kritthvit, mens jeg ville ha elfenbenshvit kjole. Heldigvis visste jeg at Danbury også fantes hos Queen Brudesalong, ute på Lillestrøm. Og der fikk jeg prøve drømmekjolen i fred, med hjelpsomme og hyggelige ansatte.

Jeg bestilte kjolen uten beltet i livet, da jeg ikke ønsket så mye stæsj. Jeg hadde egentlig tenkt å spandere på meg noen skikkelig lekre designersko, men så fant jeg noen rimelige gullpumps på Zara i stedet, de passet perfekt til kjolen og stilen, og da var det ikke så mye å lure på.

Nå henger kjolen i klesposen sin i skapet, den tar ganske stor plass siden det er en del lag med tyll, men jeg får meg ikke til å henge den opp på loftet. Det hender jeg tar frem kjolen, prøver den på og beundrer de vakre blondedetaljene. Mange velger å selge brudekjolen sin etter bryllupet, men det kommer aldri jeg til å gjøre. Den er altfor spesiell og er et flott minne om en fantastisk dag. Kanskje kan noen invitere oss på slottsball, slik at jeg kan bruke kjolen igjen?

Foto: Sandie Dougnac /www.bryllupiparis.com

Foto: Sandie Dougnac /www.bryllupiparis.com

Skal du kjøpe brudekjole? Mitt beste tips er å sjekke ulike designere på nettet først, gå gjennom og se på bildene, og lagre dem du liker. Ta deg tid til å prøve mange kjoler, du vil fort se hvilke snitt som passer deg best og hvilken stil du føler deg mest vel i. Det er viktig å velge en kjole som sitter fint og passer din kropp og fasong.

Hva slags brudekjole hadde du/vil du ha?

Advertisements