Dårlig samvittighet

by Camilla

IMG_3786IMG_3788IMG_3793

Jeg innrømmer det, jeg hadde sett frem til å ta på meg de myke og varme, fluffy ullgenserne jeg kjøpte på H&M i fjor. For ikke å snakke om den hippe lua fra FWSS. Men nå vet jeg ikke lenger. Jeg liker ikke bruk- og kast-mentaliteten, men det er store sjanser for at det er nettopp det som kommer til å skje i klesskapet mitt nå. Etter at VG og Min Mote før helga avslørte hvordan angorakaniner behandles, om hvordan pelsen flerres av mens kaninene skriker av smerte, får jeg vondt i hjertet og magen bare jeg ser på disse plaggene, som alle inneholder minst 50 prosent angoraull. Jeg orket ikke å se på videoen i saken, jeg ble helt på gråten bare av å lese artikkelen. Jeg fatter ikke hvordan folk kan være så ondskapsfulle og hjerteløse. Men dessverre er det slik at penger får folk til å gjøre litt av hvert. Og det er ikke bare angorakaninene som lider. For noen få år siden kunne vi lese om hvordan australske merino-lam ble skamfert og fikk bakparten flådd uten bedøvelse. Dette førte til at flere klesprodusenter begynte å boikotte usertifisert merinoull. For en stund siden ble det også kjent at noen dunleverandører har en særdeles brutal måte å samle inn dun på. Fjærene blir revet av levende gjess, som sitter igjen med 12 cm dype sår, samt sjokk og traumer. Det er ikke så gøy å ta på seg den deilige, myke merinoullgenseren eller legge seg under den tykke dundyna når en vet disse tingene. Pelsdebatten er et kapittel for seg, men jeg er neppe den eneste som snur meg bort når Dagsrevyen viser bilder av forskremte dyr som sitter innesperret i bittesmå bur, fulle av sår på kroppen, hvis skjebne er å bli eksklusive pelskåper. 

Vi vet det skjer, men orker nesten ikke å ta det innover oss. Det er for vemmelig å tenke på. Vi forbrukere har dessuten en tendens til å være litt naive, samtidig som klesfirmaene liker å holde informasjon om produksjonsprosessen for seg selv. Når ting skjer langt unna geografisk sett, så fjernt fra vårt dagligliv, er det lett å tenke at det ikke angår oss. Men det gjør det. For det er vi som drar kortet i butikkene. Jeg tror imidlertid de fleste ønsker å vite at alt går ordentlig for seg. Jeg tror også de fleste hadde vært villige til å betale litt ekstra for produktene, bare vi visste at alt var på stell.

Det kommer jevnlig slike sjokkavsløringer, dog er det ikke bare dyr det går utover. Du husker sikkert den forferdelige ulykken på en tekstilfabrikk i Bangladesh tidligere i år, der over 1130 mennesker døde? Det sitter langt inne for klesmerkene å offentliggjøre leverandørlister. Kanskje har de ikke full oversikt over alle leddene selv en gang? Blir det for fjernt for dem også? På papiret ønsker sikkert de fleste å ha ting i orden, men i praksis virker det nærmest umulig å oppnå, så lenge ønsket om maks profitt er til stede. Men det er produsentene som først og fremst har ansvar for å sørge for at alt går ordentlig for seg. Dernest må vi forbrukere ha mer informasjon og kunnskap om bransjen, dersom vi skal kunne handle med god samvittighet. Listen over alt vi må huske på vil bli lang, valgmulighetene begrenset, og prisene høyere, men det må vi godta. For å bli mer bevisste forbrukere, må vi starte med oss selv og stille spørsmålet- synes jeg dette er ok?

I en oppfølgingssak på Min Mote, ga både H&M og FWSS beskjed om at de følger sine samarbeidspartnere tett, og at den brutale metoden for innsamling av angorapels ikke er akseptert. Presseansvarlig hos H&M sier at farmene må følge firmaets krav til helse, næring og levestandard for dyrene. Det svenske klesmerket Acne går ett skritt videre og trekker sine angoraplagg fra markedet. Det er vel og bra, helt til neste avsløring kommer.

Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal stole på H&M og FWSS denne gangen og bruke angoraplaggene mine, eller om jeg skal legge dem bort for godt. 

Dyrebeskyttelsen er nå i gang med å samle inn informasjon fra de store kleskjedene, der de ber om informasjon og dokumentasjon om bruk av angoraull, du kan lese mer om dette her.

Advertisements