Carrie, I’m home!

by Camilla

Skylder på Claire Danes for at jeg ikke har blogget siden forrige helg. I stedet har vi sittet som tente lys i sofaen hver kveld etter jobb, og sett episode etter episode av Homeland, der Claire gjør en utrolig jobb som CIA-agent Carrie Mathison. Oppvasken og klesvasken har (nesten) tårnet seg opp, og jeg har bare rukket å bake to ganger denne uka. For nå er det kun én ting som gjelder- hva skjer med Brody, Saul og Carrie? Det er kjærlighet, drama, spenning, krim.

Det rare er at jeg egentlig er helt uinteressert i thriller-, krim- og spenningsserier, har aldri sett 24 eller én eneste episode CSI o.l. Men i løpet av en uke har vi altså sett to sesonger av Homeland, og i dag gleder jeg meg til å sette i gang med den tredje. Herregud, så spennende. En ting må imidlertid sies, handlingen er sikkert like usannsynlig og med like mange feil som den norske krimserien Mammon (som jeg for øvrig ikke orker å se på, jeg så tre minutter av episode to, og fikk helt vondt i magen, så kleint var det med skuespillerne og dårlige replikker/uttale), men who cares, dette er USA, replikkene er på engelsk, skuespillerne er tusen ganger kulere og mer troverdige.

Og mens vi er inne på dette med tv-serier. Vi er jo seriomane, har brukt uendelig mange timer foran tv-skjermen, og liker å se mange episoder i slengen. Da går tida fort! Noen serier er så fengende at jeg kan ligge våken og fundere på hva personene kommer til å gjøre i neste episode, i blant drømmer jeg om dem. Etter å ha sett en skikkelig bra serie kan jeg ta meg selv i å savne figurene, akkurat som når jeg har lest siste side i en ordentlig god bok, jeg vil ikke at det skal ta slutt. Personene blir liksom vennene mine i den perioden jeg ser på serien. Og nettopp det er jo et kjennetegn på en bra serie, at seerne lever seg skikkelig inn i den.

Hvis noen liker lister, her er en oversikt over hvilke serier jeg har sett de siste årene. Har sikkert glemt noen, men disse kommer jeg på i farten:

Mad Men (min favoritt, synd den neste er siste sesong)

Breaking Bad (mannens soleklare favoritt!)

The Good Wife (jeg ga første sesong til mannen da vi giftet oss, kun på grunn av tittelen, hehe. Det viste seg å være en ganske bra advokatserie, selv om jeg egentlig synes slike er kjedelige. Men denne har vi fortsatt å følge med på, anbefales.)

True Blood (ikke alle sesongene er like bra, men vi synes det tok seg veldig opp i de to siste).

Ugly Betty

Battlestar Galactica (vi så hele serien en sommer det regna helt sinnsykt, 87 episoder (!) i løpet av et par uker. Trodde ikke jeg skulle bli så hekta på science fiction…)

Boardwalk Empire (innrømmer at jeg falt litt ut i de to siste sesongene)

American Horror Story (greit tidsfordriv når en ikke har noe annet å se på)

Girls (hurra! sesong 3 er i gang nå!)

The Tudors

Downton Abbey (har ikke sett siste sesong enda, jeg ble ganske skuffet over dårlig manus/slutt på sesong 3 da Matthew døde i bilulykke. Det ble litt for enkelt, gitt.)

House of Cards (helt ærlig så synes jeg denne var litt oppskrytt, men mannen synes den var kjempebra.)

Entourage

The Rachel Zoe Project

Sex og singelliv (dette er vel den eneste serien jeg har sett flere ganger)

Lilyhammer

Curb Your Enthusiasm

Twin Peaks

Orange is the new Black (ble litt lei, så det haster ikke med ny sesong)

I tillegg er jeg stor fan av Say Yes to the Dress. Så flere sesonger da jeg selv var på jakt etter brudekjole, men er fortsatt like interessert nå.

Vi har faktisk ikke sett The Wire eller Sopranos, selv om så mange anbefaler disse. Vi er litt rare sånn sett, hvis litt for mange sier noe er bra, har vi liksom ikke giddet å se på, særlig hvis vi ikke begynte å se seriene da de først kom. Vi må ha lyst til å se seriene selv fra starten av. 

Advertisements