Jeg er imponert!

by Camilla

IMG_6998Her om dagen ble jeg stilt spørsmålet: når imponerte du deg selv sist?
Hm. Tja. Hva skal jeg svare på det, tro? IMG_7019-Jo, svarte jeg. -Jeg ble litt sånn småimponert over meg selv da jeg tok det siste malingsstrøket på muren sist søndag, mens mannen var borte. Jeg hadde fått unna masse husarbeid og skulle egentlig slappe av, men så bestemte jeg meg for å male ferdig. Og gjett om min kjære ble glad da han fikk vite at muren var fiksa!

Jeg var ganske fornøyd med det svaret, hadde jo tross alt fått gjort mye den dagen. Og nå fikk jeg jammen fortalt andre om hvor effektiv jeg hadde vært også. Hah!

Men så begynte jeg å tenke. Må det være så vanskelig å finne et godt svar på et slikt spørsmål? Kan jeg bare bli imponert over meg selv de gangene jeg har vært skikkelig flink pike? For når jeg tenker meg om, imponerer jeg meg selv ganske ofte. Ta mandag kveld, for eksempel. Jeg blir utrolig stolt når jeg tenker på den digre, og da mener jeg digre, svarte, feite edderkoppen jeg klaska ihjel med en tynn avis, da den spurta over kjellergulvet. Jeg rakk ikke å rope etter hjelp, så svær og kjapp var den, jeg tenkte bare at den måtte dø – nå! Jeg kunne hoppa opp i sofaen, skapt masse drama, hyl og grøss, men nei. Jeg var helt kald, tenkte lynraskt, slo den ihjel. Og jeg gjentar- med en svært tynn avis. Det måtte flere slag til, og så kastet jeg den i do. Imponert? Oh, yes. Med tanke på at jeg har skikkelig edderkoppfobi: 10 poeng!IMG_7020For ikke å snakke om det jeg gjorde forrige lørdag, du vet, da det fortsatt var supersommer ute, ordentlig deilig og varmt. Da stakk mannen og jeg opp til Steinbruvannet for å ta et kveldsbad. Ingen av oss er spesielt opptatt av bading utendørs, jeg kan godt ha sommerferie uten å ta et eneste svømmetak. Og hvis jeg skal bade, bør det helst være over 22 grader i vannet. Men vi hadde tatt et glass vin i stekende sol på terrassen, og bestemte oss brått. Skiftet til badetøy, tok med håndklær og resten av vinflaska. Og gjett hvem som tok et bad i det iskalde skogsvannet (denne gangen riktignok med både hyl og grøss, jamfør edderkoppen over). Herregud, så kaldt det var, jeg hakket tenner og mistet nesten følelsen i tærne, ikke rart jeg ble forkjøla etterpå, og sitter her og snufser og nyser nå. Da jeg sjekka badetemperaturene på nettet senere den kvelden, sto det at det var 18 grader. 18! Men. Jeg badet og var tøff. Og ble skikkelig imponert, rett og slett! Bevis har jeg også: IMG_6903Her prøver jeg å smile, men det er litt vanskelig når en holder på å fryse ihjel. Mannen min, som er fra Nord-Norge, er mer vant til iskaldt vann, som dere ser.

Og så er det den piano-greia, da. Den er jeg rimelig fornøyd med. Jeg har alltid drømt om å kunne spille piano, men det ble med drømmen, for vi hadde ikke piano da jeg var liten. I stedet fikk jeg spille tverrfløyte i skolekorpset. For å si det sånn, det var ok, men ikke akkurat det samme. Den dag i dag klarer jeg ikke lyden av skolekorps (bare loppemarkedene deres, he-he). Men iallfall. En ettermiddag i vår, etter å ha sett uttallige pianoer på gis-bort-siden på finn.no, slo jeg til. Pianoet, som var gratis, måtte hentes samme kveld, siden eierne skulle flytte dagen etter. -Det pianoet skal vi ha! sa jeg til mannen, før jeg kontaktet et par flyttebyråer for å høre hvem som kunne frakte det tunge møbelet hjem til oss, for minst mulig penger. Og vips, noen timer senere hadde vi et norskprodusert piano fra 50-tallet stående i kjelleren. Absolutt ustemt og fullt av støv, men hei- endelig kunne jeg lære meg å spille! På mitt eget piano! For en vidunderlig følelse! Selv om det blir en del ploink ploink ploink, har jeg faktisk lært meg en hel del på kort tid, blant annet diverse julesanger med akkorder. Og det blir jeg skikkelig imponert av.

Hva har DU gjort i det siste som du har blitt imponert over? Håper dere vil dele noen imponerende tanker! 🙂

Advertisements