the catwalk cat

Kategori: Vintage

Kjøp og salg

IMG_8891Selv om vi bor i et forholdsvis stort hus, er det begrenset hvor mye jeg kan dra inn fra loppemarkeder og bruktbutikker uten at noe annet må ut. Det er både synd og bra. Synd fordi jeg stadig finner så mange fine møbler, lamper, vaser osv. som bare bli med hjem, jeg er ikke akkurat typen som frivillig går fra et kupp. Men samtidig jeg vil jo gjerne bruke litt plass på alt det jeg finner, skattene bør komme ordentlig til sin rett. Det kommer neppe som en overraskelse at huset vårt er godt møblert. Bodene også, for å si det sånn. Og garasjen. Men det er jo egentlig ingen vits i å samle på noe som etter hvert må stå stablet i mørket, bare fordi jeg ikke klarer å kvitte meg med det. Samleren i meg skriker litt hver gang jeg bestemmer meg for å selge eller gi bort noe på Finn, men jeg er blitt mye flinkere til å kvitte meg med ting i løpet av de siste årene. Det hjelper å tenke på at jeg på den måten kan dra med meg nye kupp hjem med god samvittighet. Dessuten er det gøy å se at andre også liker tingene jeg har kjøpt og samlet på (for jeg synes jo at jeg har god smak, he he). 😉 Det gir en så mye bedre følelse å vite at skattene blir tatt godt hånd om og brukt av andre, enn å ha en fullstappet bod. Gjenbruk er tingen, altså!
IMG_8892Dette stilige bordet fikk nettopp en ny eier via Finn. Jeg liker bordet kjempegodt, men nå som vi har ommøblert i stua nede, ble det rett og slett ikke plass. Bordet er et såkalt lampebord fra 60-70-tallet, laget hos P.S. Heggen i Nordfjordeid. Det er ikke så ofte en ser disse bordene med et slikt «parkett»-mønster, det var det jeg falt for, men det var det heldigvis noen andre som gjorde også. Håper den nye eieren får stor glede av det.

Teselskap

IMG_8641Jeg liker Rörstrand. De har laget så innmari mange fine serviser, bare se på denne tekannen, for eksempel. Den tilhører serien Fokus, som ble designet av Carl Harry Stålhane, en legendarisk, svensk keramiker, på 70-tallet. Mønsteret i gult, brunt og rust er håndmalt, og tekannen lyser virkelig opp på kjøkkenbordet. De olivengrønne frokosttallerkenene er en del av serviset Vieta, også designet av CH Stålhane, produsert i perioden 1964-77. Dette har jeg jo fortalt om tidligere, men fra før samler jeg på de blåmønstrete Rörstrand-servisene Ulrika, Karolina, Mamsell og Koka Blå. Siden jeg har såpass få deler av hvert servise, er det jo fint at de ulike mønstrene passer bra sammen, alle har omtrent den samme blåfargen. Og nå står også flere frokosttallerkener av mørkegrønne Vieta på listen, så her er det bare å ha øynene med seg når loppemarkedsesongen starter igjen i slutten av mars. Jeg blir neppe alene om å lete, for Rörstrand-servisene er blitt veldig populære og har økt mye i pris de siste par årene, dessverre, men forståelig!

Hei, Hana!

IMG_8624Siden jul har jeg besøkt ulike bruktbutikker ukentlig, for å se etter små og store kupp. Fint å kjøre bil til jobb, for da er det jo så enkelt å svippe bortom en eller annen gjenbrukshall på vei hjem (svippe og svippe, noen av butikkene tar det jo fort 45 minutter å kjøre til i rushtrafikken, men men). Her er to nye bruktfunn som har fått plass på trillebordet i stua. Keramikkvasen er fra Hana Potteri, altså norsk keramikk fra Sandnes, sannsynligvis laget på 50-tallet. Jeg liker så godt hvordan glasuren ser ut som den er helt tilfeldig påført og liksom bare renner nedover. Vasen er ekstra fin med fargeglade nelliker i. Et annet kupp er det lille eplet i messing, en søt, liten skål med lokk. IMG_8616Har du gjort noen gode bruktfunn i år? 🙂

Olala!

IMG_8w687En nyoppusset Ola-pult i bøk flyttet nylig inn på det blå rommet. Pulten er mammas gamle, ved denne satt hun og gjorde lekser og tegnet da hun var liten, så det er veldig koselig, og ikke minst på tide, at dette stilige møbelet får komme frem i lyset igjen. De siste årene har nemlig skrivebordet stått nedstøvet innerst i kjelleren til foreldrene mine, og det så nokså bedrøvelig ut med masse hakk og rester av gamle klistremerker. Og det er jo for galt når det er snakk om et så flott, norskprodusert møbel-ikon, bare se på form og design! Olapulten er tegnet av John Texmon for Blindheim Møbelfabrikk på 50-tallet, og ble veldig populær da den kom i salg. Det ble også produsert en litt mer feminin variant, som het Kari-pulten.IMG_6749Sånn så Ola-pulten ut før jeg gikk i gang med slipemaskin og pussekloss for å få vekk den gamle, gulnede lakken med alle hakkene. Audun malte deretter skuffene og veggen bak med fargen Byge, en litt mørkeblå-grå nyanse. Den passet veldig godt, og er på mange måter nokså lik den originale, litt skitne 50-talls blåfargen. Vi har ikke lakket opp igjen pulten, da det lyse treverket er så fint mot det blå. Men nå skal jo pulten stå mest til pynt, så selv om lakk gjør treet mer motstandsdyktig, vinner design over det praktiske denne gangen.IMG_5206Da jeg spurte om å få låne Ola-pulten i sommer, gjorde mamma og jeg en avtale: hun fikk låne den gamle professor-stolen av oss (på bildet over), mens jeg fikk pusse opp og låne Ola-pulten hennes. Det er gøy å kunne byttelåne møbler og interiør, for det hender jo at en går lei av det en har, eller har kjøpt noe nytt og ikke har plass til alt. Men også fordi ting i blant passer enda bedre hos noen andre. Lenestolen kjøpte jeg på loppis for et par hundrelapper, i mine øyne et ordentlig kupp Den er produsert på 50-tallet av en britisk lenestolprodusent, men ble litt for mørk og tung i stilen da vi flyttet til atriumhuset vårt. Og selv om det var Valdemars yndlingsstol, passer den så mye bedre på mammas superkoselige bibliotek. Trekantbordet (også på bildet over) har fulgt meg siden 2002, da det ble kjøpt på loppis for en 50-lapp. Men dette bordet kommer jeg aldri til å skille meg av med eller låne bort, jeg er så innmari glad i det, bordet er jo så lett å møblere med.
IMG_8678Ola-pulten skled rett inn hos oss, he-he. 😉 Apotekkrukkene, håndlampen og den sorte vasen fra Graveren keramikk er fra ulike bruktbutikker, mens de to bildene over pulten er kjøpt på loppis og rammet inn på nytt.

Vintage trillebord i gull og glass

IMG_8588Jeg må bare vise dere mitt siste bruktkupp! Jeg er ganske betatt av dette gamle trillebordet som nylig flyttet inn, og det har derfor fått plass midt i stua. Det er fra gjenbruksbutikken på Hamar, en av mine favoritt-bruktbutikker, her har jeg gjort flere gode kjøp (blant annet denne sofaen). Jeg har skikkelig dilla på trillebord for tida, det har jo så mange bruksområder! Perfekt som avlastningsbord til bøker, blader og en fin bordlampe, for eksempel. Men også som en liten bar/serveringsvogn- se for deg en kul isbøtte, noen fine drikkeglass og en karaffel i krystall på toppen, og så kan det stå noen flasker i hyllene under. Siden bordet har hjul, er det enkelt å flytte det frem og tilbake etter behov og anledning. Foreløpig har jeg ikke bestemt meg for hva jeg skal bruke det til, det er jo gøy å bytte litt på pynten og innholdet også. IMG_8575Jeg liker at bordet er litt slitt i kantene, det gjør det mer røft. Den rosa og hvite vasen er norsk 50-talls-keramikk fra Hegge. Både den og det lille messingeplet har jeg funnet på gjenbruksbutikker nå etter jul. Den hvite stettskålen i opalinglass er fra et loppemarked. Åh, nå kjenner jeg at jeg gleder meg skikkelig til loppissesongen starter igjen i mars. Det er jo ikke lenge til nå!

Skrot eller skatt?

.IMG_8558Da jeg kom hjem fra Fretex med denne hestelampa under armen forrige fredag, steilte Audun omtrent som hesten. Som om ikke en kitschy lampefot i hvit porselen med gulldekor var nok, på toppen satt tidenes grelleste lampeskjerm i et skikkelig heslig, beigebrunt stoff, kantet med gullbånd og tusenvis av frynser. Du vet, skikkelig retro, men ikke på en bra måte. – Den skal du sikkert selge på finn.no, sa mannen min håpefullt. – Nope, this horse is under my fringes now! Eller vent, under my wings! For jeg hadde jo ikke akkurat tenkt å beholde den frynseskjermen. På vei hjem fra Fretex hadde jeg derfor dratt innom Clas Ohlson og kjøpt både ny sokkel og en stor, dekorativ lyspære. Men mannen min var fortsatt ikke overbevist, selv om han satte seg ned og fikset lampa for meg. – Dette kjøpet kommer du til å angre på ganske snart, bare vent, sa han mens han skrudde fast den nye sokkelen. Hm.IMG_8539Frem til jeg eventuelt skifter mening, står hestelampa på det blå rommet, og jeg må bare innrømme at jeg rett og slett liker den skikkelig godt. For det er jo lov å leke seg litt med interiør og nips iblant også, alt må ikke være så sjukt seriøst og kjøpt inn for å vare resten av livet. Det er lov å bytte ut noe etter en stund hvis en går lei. Og uansett har jeg ikke blakket meg på denne. Så får vi se hva som skjer etter en stund.
IMG_8560Jeg burde jo hatt et før-bilde av lampa med den grelle skjermen, da hadde dere sett hvor stor forandring en ny skjerm/lyspære kan gjøre! Skal se om jeg får tatt det senere.

På hylla

IMG_7141Noen ting får vi (jeg) aldri nok av. Vaser, for eksempel. En av de sist ankomne er denne nydelige i blått glass, og den er superfin med en lav rosebukett i. Når vasen ikke er i bruk, står den i hylla og lyser opp. Og ja, jeg har fargekoordinert bøkene.
IMG_7131Jeg blir ofte spurt om hva jeg ser etter når jeg er på loppemarkeder. Svaret er at jeg som regel ser etter alt mulig rart! I bakhodet har jeg jo en liste over møbler og ting jeg jakter litt ekstra på, men stort sett stikker jeg innom de fleste avdelingene på loppemarkedene, med unntak av bøker og leker. En vet jo aldri hva og hvor det neste kuppet dukker opp, og ofte er det noe helt annet enn en forestiller seg på forhånd. Og det er det som gjør det så gøy! Opp gjennom har jeg for eksempel gjort flere gode kjøp i avdelingene for kunst og bilder. Og da tenker jeg ikke på verdifulle malerier med kjente signaturer, men bilder som jeg faller for, enten på grunn av fargene eller motivet. Et av bildene jeg er veldig glad i, er denne akvarellen av en dame som kler på seg. Det er malt av en fyr ved navn Thorleif Chalmer Hauff i 40-årene (om det var da Thorleif selv var i 40-årene, eller i 1940-årene, vites ikke, men jeg tipper på det siste).
IMG_6081På baksiden står det en hilsen, det er jo litt artig å vite at bildet ble gitt i julegave i 1984. Jeg måtte så klart google navnet på kunstneren, og det kan se ut som om Thorleif ble født i Drøbak i 1894, jobbet litt på sjøen, før han som ung mann reiste over til Amerika. Google nevner ikke noe om hans kunstneriske talent, så jeg går ut i fra at han var en amatørmaler. Men jeg liker bildet godt, og er glad det nå står på hylla vår.
IMG_7156

To fine lopper

DSC_0206Herregud, for en helg! Fredag ettermiddag kjørte jeg hjem til Hamar, og lørdag morgen våknet jeg med lopper i blodet. Disse oktoberhelgene på Hamar er hellige, jeg har nemlig noen faste loppemarkeder jeg besøker hver høst. Jeg kan bare huske én helg jeg ikke fikk dratt, og det var den helga vi giftet oss i Paris (!). Her ser dere to av kuppene jeg gjorde på lørdag, jeg fant en stilig 60-tallsstol i sort skai fra Dokka Møbler, og et, i mine øyne, helt fantastisk amatørmaleri av et par ballerinaer. Jeg fant også et par nydelige, gamle kjoler, stikkord her er håndsøm, blomster og blå blonder.

Tro det eller ei, men jeg rakk også mye annet enn loppemarkeder i helga, blant annet en liten Ikea-tur med mamma (hvor lenge må jeg vente før jeg kan henge opp min nye julestjerne i vinduet, egentlig?), middag og drinker på restaurant med den gode, gamle venninnegjengen, og på søndag var Audun og jeg på konsert med Kings of Convenience. Jeg fant ut at det jammen meg er 14 år siden sist jeg var på konsert med dem på Rockefeller, herlighet som årene flyr.

Og vips- så var det tirsdag. Og loppemarkedsesongen nærmer seg slutten for denne gangen. Har du gjort noen kupp i høst?

Velkommen til Bambus bar og blomster

IMG_7456Neida, vi har ikke åpnet ny geskjeft her i Groruddalen. Men dette blomsterbordet i bambus ble kuppet på et loppemarked tidligere i høst for den nette sum av 70 kr, og som dere ser er Audun og jeg litt uenige om hva det skal brukes til. At det skal brukes til oppbevaring er greit. Men oppbevaring av hva? Da vi kjøpte det sa jeg litt på fleip at det ville blitt et supert barskap. Tenkte jeg måtte gjøre det hakket mer interessant for ham å bære blomsterbordet bort til bilen. For finnes det egentlig én mann i verden som ser behovet for å ha et retro blomsterbord i bambus- midt i stua? Selv om både bambus og grønne planter jo er supertrendy å innrede med for tida. Vel. Med «bar»-ordet klingende i øret, tok min mann meg bokstavelig, og vips- i løpet av kvelden huset bordet plutselig flere flasker. Bra jeg fikk lurt inn et par grønne planter som kamuflasje først. Men jeg synes faktisk det ble en ganske fin kombinasjon.IMG_7387Hva Perle hadde tenkt å bruke blomsterbordet til, er derimot foreløpig ukjent. Hylle til friske urter, kanskje? I perioder knasker han nemlig fælt på alt han kommer over av grønne blader, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å lære kattene at blomster og planter ikke er salat, og at fem om dagen ikke gjelder dem.
IMG_7446

Gjør designkupp på loppemarkeder

DSC_0155Hvis du går på loppis for å finne vintageklær fra kjente designere og de gamle, store motehusene, kan det hende du må lete litt før det dukker opp en skikkelig godbit. Det er langt mellom de ekte Chanel-merkelappene, hvis de i det hele tatt dukker opp. Er du på utkikk etter slike designerplagg, er det lurt å gå på loppemarkeder i de delene av byen der det tradisjonelt har bodd litt rikere folk, som for eksempel på vestkanten. Jeg anbefaler også å lese seg litt opp på de ulike merkene og navnene, hvis du ikke kjenner til så mange av dem fra før. Alle har jo hørt om Dior og Chanel, men det finnes også mange andre merker du kan se etter, og som har laget flotte plagg, sko og vesker i like god kvalitet og design som Coco og Christian. Flere av de gamle motehusene holder fortsatt koken, mens andre er lagt ned for lengst. Noen ganger har de som arrangerer loppemarkedet sortert og plukket ut det de tror er mest verdifullt på forhånd, og laget en liten «boutique» i klesavdelingen. Her er som regel prisene høyere, men vær kritisk og sjekk merkelapp og kvalitet nøye- alt er ikke nødvendigvis mer verdt selv om det henger i boutiquen.  Ofte har korpsforeldrene lurt inn mengder av klær, sko og tilbehør fra kjedebutikker, både utvaskede plagg, og klær med lappen på, som de håper å få en høyere pris for. Husk at det alltid er lov å prute, selv om det er satt opp prislister. Et loppemarked uten prutemulighet er ikke et ekte loppemarked (men det er en annen diskusjon).DSC_0159Men i blant dukker det altså opp ekstra gode kjøp, uten at det gjør for vondt for lommeboka. Og jeg HAR faktisk funnet ekte Chanel-pumps på loppemarked, til en pris både jeg og selger var fornøyd med. Men det krever både tid, lyst og kunnskap å lete etter slike skatter, og du må gidde å stå tidlig opp og stille deg i køen før åpningstid. For det er faktisk sånn at det beste går først, å si noe annet er å juge. Ikke gi deg hvis du ikke finner noe på det første, andre eller tredje loppemarkedet. Du vil finne en skatt til slutt, uansett om det er klær, kunst, keramikk eller møbler du leter etter. Og det er så verdt det- gleden over å gå på skattejakt og gjøre kupp er nemlig helt uimotståelig! For ikke å snakke om avhengighetsskapende! Jeg ble bitt av loppebasillen allerede da jeg var 12-13 år, og er fortsatt en ihuga loppemarkedentusiast. Og rykker det først i loppefoten, skal det mye til for å stoppe! Denne høsten har jeg samlet ting til huset heller enn til klesskapet, men forrige helg var jeg heldig og fant denne sorte vintagejakken i ull fra Emanuel Ungaro, en fransk designer som blant annet jobbet for Balenciaga, før han åpnet sitt eget motehus i Paris. Jakken er fra 80-tallet, har fantastiske skulderputer, og skrålukning med knapper i gull og rosa. Jakken er merket med Ungaro Parallèle Paris, og har et snitt som faktisk funker i dag også, synes jeg. Det er noe med de markerte skuldrene som umiddelbart gir selvtillit, jeg retter meg liksom litt ekstra opp i ryggen. Og den følelsen kan vi alle ha bruk for innimellom. Dette er rett og slett ekte powerdressing, til den nette sum av 100 kr.IMG_7640Hallo, 80-tallet! Nå er bare spørsmålet om jeg skal ta med meg jakken til skredderen, siden den er litt for stor til meg, men samtidig var det jo slik snittet var på den tiden.